Storyboard sekvens fra manus s.10
Julekalenderserie for TVInteriør museum
Kontordør Norsk Folkemuseum.
Susanne Sara, myndig dame, 50 - 60 år, snakker hektisk i telefonen,
forteller at de to barna som skal mate hesten er på vei til stallen, og noe
er galt.
Hun skjeller ut den unge Preben Sara, som hun mener er skyld i dette med sin latskap og
manglende evner og initiativ. Hun mener han er en skam for det samiske folk
og er bare glad i penger, damer og raske biler.
(Preben er fjernt i slekt med Susanne)
Preben forteller at det passer dårlig fordi han står i noen "forhandlinger."
En herskapelig enebolig på Oslos Vestkant
Preben Sara har overtatt ansvaret for hesten på Norsk Folkemuseum fra sin far og farfar.
Han bestyrer firmaet "Bærum Reinconsult", som i hemmelighet har levert reinsdyr til
julenisser i hele regionen i generasjoner. Hvilket har gitt en romslig økonomi.
Det folk ikke vet er at hesten på museet er et høyteknologisk kamuflert reinsdyr -
Rudolf. - Når hesten kommer opp i en viss fart, endrer den karakter og blir Rudolf
med den røde, glødende nesen. Rudolf kan da fly i nær lysets hastighet. Julenissen
som bor på museet er avhengig av Rudolfs kjempekrefter for å klare å frakte alle
julegavene rundt i hele Norge på en natt.
Noe av teknologien i Rudolf ligger i dombjellekransen rundt halsen. Men mange
av bjellene er blitt borte og hestekamuflasjen er derfor blitt ustabil. Hesten
går til stadighet over i reinsdyrtilstand, og hele "cover upèn" er stadig i ferd
med å bli avslørt.
Susanne Sara er irritert på Preben fordi hun mener han er lat og ikke vil lære seg
å bli sjaman, slik hans bestefar var. Bestefar ordnet reinsdyrproblemet med en enkel
magisk formel.
- Preben på sin side, er motstander av at samer skal fremstilles som noen
som har med magi å gjøre. Han mener også at penger er ment som et verktøy, og leier inn
arbeidskraft der det trengs..også på magisiden.
Preben må skille lag med en tydelig misfornøyd "forhandlingspartner", som han
naturlig nok ikke kan gi en god forklaring. Hun ser på han mer og mer som en
selvopptatt drittsekk
Preben rekker i huj og hast frem før Tobias på 10, og Ida på 7 får gått inn i stallen.
Han prøver å distrahere dem mens hans innleide magiker, møter opp og sørger for
at reinsdyret Rudolf skjules igjen.
Preben gjør opp med magikeren. De to barna skjønner lite av hva som foregår.
Preben viser barna inn til hesten og puster lettet ut.
Preben ringer fornøyd til Susanne Sara og forteller at saken er biff.
Susanne er lite fornøyd, ikke minst fordi magipengene går av hennes budsjett..
Etter å ha matet dyrene drar Tobias og Ida hjem til Enerhaugen. De skravler
om hesten og de andre dyrene på museet. Samtalen fatter interessen til en
temmelig skummel pølsemaker på et lokalt pølsemakeri.
Pølsemakeriet "Exit" går ikke spesiellt godt, ikke minst pga renholdsproblemer som
er blitt slått opp i media. Tilgangen på kjøtt har blitt problematisk, noe de har
funnet sin egen løsning på. I bakgården til pølsemakeriet har de samlet kjæledyr som
er forsvunnet fra hele byen. Barnas prat om husdyr på museet fører til kreative
tanker hos pølsemakeren..
På museet spør Kåre Grevling og Pia Mus hvordan folk levde i gamle dager. Nissemor
mener de har blitt bortskjemt og forteller dem om barna på Enerhaugen på 1920-tallet.
De måtte lage gavene selv. Nissefar forteller at han kan reise i tid ved hjelp av
Rudolf og nissesleden. Pia og Kåre blir svært forbauset, men spør om å få være med.
Nissesleden kommer opp i fart med hesten foran som trekkdyr. Det gnistrer under meiene
på sleden. Når sleden får mer fart går hesten over fra hest til reinsdyr og ekvipasjen
tar av.
De suser over himmelen med bulder og brak.Det går fortere og fortere..
Med ett er de på Enerhaugen. Året er 1920...
Kåre Grevling® er et registrert varemerke som eies av G B Olsen Produksjon - Oslo.
Innholdet på Kåre Grevling sine hjemmesider er beskyttet av
Lov om opphavsrett til åndsverk
Ingen kopiering av bilder, tekster, musikk eller annet innhold må foregå uten tillatelse.